Race Rapport AXTRI 2013

Sånn ser det ut etter at jeg har vært ute og svømt, syklet og sprunget i 7 timer og 13 minutter. Årets store mål hva triathlon angikk var Aurlandsfjellet extreme triathlon. Foruten 1.9 km svømming i 11 graders vann, inngår 9.8 mil sykling, der vi forserer Aurlandsfjellet 2 ganger. 1500 høydemeter opp, ned igjen på motsatt side av fjellet, før vi returnerer tilbake samme vei som vi kom. Når disse 3000 høydemetrene er unnagjort snører vi joggeskoene på, og springer/går opp vakre Aurlandsdalen. 1000 høydemeter på i underkant av 20 km. Arrangøren forteller at dette er et av verdens hardeste triathlon, og noen som har deltatt i begge, mener at dette sågar er tøffere enn Norseman på grunn av alle høydemetrene over såpass kort tid. Jeg bare gledet megJ

Svømmingen:

Etter 2 vellykkede konkurranser tidligere denne sommeren var jeg overbevist om at lungeødemet som inntraff forrige sommer kun var et blaff! Min nye todelte våtdrakt fra Emilio De Soto har fungert perfekt for meg, og svømmetiden er blitt redusert med ca 5 minutter på 1900 meter svømming. I Aurland fikk vi anledning til å dyppe oss i fjorden før start. Sjokket det er å stikke ansiktet ned i iskaldt vann skjedde derfor under kontrollerte forhold, og i det vi sprang ut i det klare kalde vannet var jeg trygg på at dette skulle gå bra. Og det gjorde det absolutt. Til tross for at en prøvde å dukke meg under, og en annen prøvde å sparke svømmebrillene av meg, svømte jeg på kun 37 minutter. For en klump som meg er det veldig bra, og sett i forhold til de andre deltakerne var jeg ca midt i feltet. I T1 var jeg rask i forhold til mange andre, og jeg forlot T1 som nummer 76.

Syklingen:

Dette skulle være min forse, og det opplevde jeg det også som. Jeg tok hele tiden igjen andre syklister og etter 600 høydemeter lå jeg som nummer 37. Heldigvis hadde Bike Brothers ordnet med 28èr kassett til meg på Ultimaten min, og sykkelen var helt konge oppover. Jeg følte meg lett og fin i tråkket og etter 1 time og 12 minutter passerte jeg toppen på 1320 moh. Etter dette fulgte 1 mil med kupert terreng før vi stupte nedover mot fjorden igjen. På smale og humpete vestlandsveier kan det være en utfordring å ligge i 70-80 km/t med sauer og turistbusser rekende langsmed, og midt i veien.

Heldigvis traff jeg ingen av delene på min ferd nedover og i bunn av bakken låg jeg ca som nummer 25. Tilbake over fjellet prøvde jeg å holde samme lette tråkket, og opp bakken greide jeg å holde ca samme fart som på motsatt side. Fjellplatået var derimot seigere, og det tok 10 minutter lengre tid denne veien. Jeg ble etter hvert liggende helt alene, og så verken noen foran meg eller bak meg, kun en fantastisk natur!! Jeg raste nedover mot Aurland igjen, og vel framme i T2 låg jeg som nummer 17. Et hav av tid bak leder Henrik Oftedal, men foran skjema til sub 8 timer. Jeg hadde brukt 4 timer og 9 minutter på syklingen, og hadde med det 15 beste sykkeltid.

Løpingen:

Heldigvis er dette et motbakketriathlon, noe som medfører at løpssteget ikke er avgjørende for en god tid… Jeg hadde derfor håp om en god tid også her. Magen må derimot være på laget mitt, noe den ikke var etter 2-3 km løping. Heftige magesmerter medførte litt rolig gange et lite stykke, og første løper passerte meg i godt driv. Negative tanker kom sigende, men forsvant så fort stien ble brattere, og naturen om mulig enda vakrere! Beina kjentes gode ut, og magen likte bedre at eieren gikk. Der stien flatet ut, greide jeg etter hvert å løpe, men det gikk ikke veldig raskt, og jeg var overrasket over at ikke flere tok meg igjen. Ved 1 mil igjen til mål begynte jeg så smått å leke med tanken om å klare topp 20, en tanke som holdt i 4-5 km. Sub 7 timer vil si at jeg kunne fått svart finisher t-skjorte, noe som er det gjeveste i denne konkurransen. Før start var dette helt utenfor rekkevidde, men med 5 km igjen til mål øynet jeg et lite håp. Problemet var bare at arrangøren hadde satt ut to «5 km til mål» igjen skilt. Da jeg kom til det andre skiltet forstod jeg at sub 7:30 måtte være mitt mål J 3 km før mål kom han som endte på 20 plass. Jeg prøvde å svare på tempoet hans, og greide det en liten stund, før jeg måtte roe det ned og tenke at topp 25 også er veldig bra. Det kom derimot ingen flere halsende bak, og da jeg fikk cola av Kjetil Toth (min gode support venn) 2 km før mål, greide jeg å holde et bra tempo inn til mål. Østerbø Fjellstue var en god plass å komme til mål på, og til lyden av jublende tilskuere, og lukten av herlig lapskaus fullførte jeg min første AXTRI. 7 timer 13 minutter og 42 sekunder holdt til en 21 plass av 195 fullførende deltakere, og 6 plass i min klasse. Til neste år stiller jeg med mål om en annen farge enn rødt på finisher skjorta. Tiden vil vise hvilken farge det vil bli!!! Jeg kommer tilbakeJ

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *